ingvildinevada - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Homecoming, thanksgiving and everything in between

/ Lokal tid 11:55/

 

Hei igjen!

Idag tenkte jeg bare kjre p med masse bilder fra de siste mnedene, siden jeg har vrt s utrolig drlig p oppdatere. Myye har skjedd siden sist, vi er jo allerede i desember! Jeg blir s utrolig rrt og glad over at folk hjemme fortsatt bryr seg nok til sende pakker over til meg, det var noe jeg virkelig ikke forventet annet enn fra mamma og pappa.

dra p utveksling har virkelig ftt meg til sette pris p hva jeg har hjemme og ikke minst sette pris p min fantastiske familie og vennene mine, bde her og i Norge. Uendelig rart tenke p at jeg har vrt er i over 4 mneder n og jeg har knappe 6 mneder igjen fr jeg er hjemme igjen. Jeg koser meg s masse her akkurat n at jeg har lite lyst til dra hjem, men samtidig gleder jeg meg snn til se alle sammen igjen.

Her startet homecoming week med utkledning hver dag, dag 1 var pysjamas day. 

Dag 2 var jock vs nerd, her er meg og Benedicte, en av 4 andre norske jenter som gr p samme skole som meg!

 

Dag 3 var twin day

Dag 4 var decade day. Alle seniors hadde 20 tallet som sitt decade.

Homecoming var en helt utrolig opplevelse. Virkelig snn som du hrer om og ser p filmer.  Kunne ikke bedt om en bedre date, han var s sykt koselig! pnet alle drene for meg og betalte for hele daten fr dansen. 

            

P Thanksgiving er det paier som er saken og selv om vi bare var rundt 10 stykker var det ndvendig med 5 paier. 

For en uke siden var Annika som er p utveksling i Ohio p besk i Las Vegas og jeg fikk muligheten til mte henne igjen! S utrolig morsomt se henne igjen etter 4 mneder fra hverandre. 



Life is good!

/Lokal tid: 9:44 am/

Det er lrdag nok en gang og jeg gjr meg klar til dra p lillebror sin football kamp. Kamden gr i tredje klasse og dette er det frste ret han spiller football. Vertsfaren min er veldig interessert i football noe som har smittet over p snnen. Han er faktisk veldig god og har utrolig god forstelse for spillet. Kam spiller quarterback p laget og jeg er utrolig stolt over den lille fyren.​

Idag er det 2 uker til homecoming! De to neste ukene kommer til bli noks travel, neste uke skal jeg bake cupcakes hver dag og selge ilpet av skoledagen for tjene penger til danselaget. Uka etter er jo homecoming week og jeg har i tillegg meldt meg p float comittee, noe som betyr at jeg skal hjelpe til bygge de platformene de bruker under homecoming parade. Tror det blir ganske morsomt!

 

Jeg har ogs endelig ftt opp vlog nr 2, om du vil se den s kan du trykke her! Jeg hper f opp flere volgger ilpet av de 2 neste ukene snn at jeg kan legge ut homecoming vloggen noen dager etter den faktisk har vrt, istedenfor en mned senere. Lover ingenting enda, men satser p at jeg fr det til!



Fall time and homecoming

/Lokal tid: 8.55 pm/

Det er offisielt hst og jeg trenger fortsatt ikke ha p meg jakke. Det er sykt rart.

Jeg har aldri bodd noen annen plass enn Kristiansund og det har betydd at jeg har kunnet gtt uten jakke rundt 10 ganger i lpet av et r. I Moapa Valley er vi fortsatt oppe i 35 grader og selv om det begynner bli kjligere p morgenen er det fortsatt utrolig deilig vr og jeg ser virkelig frem til en hst og vinter uten styggvr.

 

Vanskelig beskrive hvor godt det er faktisk. Det eneste problemet er at hver gang jeg skal ut av huset, fles det ut som jeg har glemt noe og jeg blir stresset i noen sekunder fr jeg kommer p at jeg er kristiansunder og det g uten jakke strider mot vr natur. Processed with VSCO with m3 preset

 De siste ukene har vrt skikkelig rff. Jeg har heldigvis ftt meg utrolig gode venner, men dette er en liten plass og det betyr ogs at det er mange rykter som gr rundt. Det fles litt ut som om alle fler de kan ha en mening om oss utvekslingsstudenter, selv om de ikke egentlig kjenner oss. Det er litt vanskelig forklare, fordi det er ikke snn at jeg, eller noen av de andre er mislikt, de liker oss veldig godt, det er bare at man hrer veldig mye snakk om segselv og det er ganske uvandt. 

Processed with VSCO with c1 preset

 

 

Ellers enn det s storkoser jeg meg virkelig her! Forrige uke ble jeg til og med spurt til homecoming! Alt det med homecoming er jo s normalt for folkene som bor her, for de fleste er dette den fjerde gangen de drar, men for meg og de andre utvekslingsstudentene er jo alt dette helt nytt og jeg fler meg av og til litt dum for glede meg snn. Kjole, sko og n ogs date er klar og jeg kunne ikke gled meg mer. Det er 2 uker til homecoming week. Den tuller de virkleig ikke med assa. Hele uka er stappet med ulike kamper, parader, man skal kle seg ut forskjellig hver dag og vi har flere samlinger. Selve dansen er ikke fr p lrdagen og homecoming kampen er p fredagen. Jeg har tenkt til ta med meg kameraet p skolen hver dag den uken og fr forhpentlig masse morsome bilder!

Processed with VSCO with a4 preset

Her i Moapa er det tydeligvis vanlig vente noen dager og finne en morsom mte svare p. Man svarer jo som oftest ja. Jeg bestemte meg for lage cupcakes og forme de som en kake. Joshua ble veldig glad!

 



.



Hello September!

Det er offisielt hst og jeg trenger fortsatt ikke ha p meg jakke. Det er sykt rart.

Jeg har aldri bodd noen annen plass enn Kristiansund og det har betydd at jeg har kunnet gtt uten jakke rundt 10 ganger i lpet av et r. I Moapa valley er vi fortsatt oppe i 40 grader og lite virker forandre seg p den fronten. 

   

Vanskelig beskrive hvor godt det er faktisk. Det eneste problemet er at hver gang jeg skal ut av huset, fles det ut som jeg har glemt noe og jeg blir stresset i noen sekunder fr jeg kommer p at jeg er kristiansunder og det g uten jakke strider mot vr natur. 

Idag er det lrdag og labour day weekend. Dette betyr at vi fr fri p mandag. Utrolig deilig! De siste ukene har vrt skikkelig rff. Jeg har heldigvis ftt meg utrolig gode venner, men dette er en liten plass og det betyr ogs at det er mange rykter som gr rundt. Det fles litt ut som om alle fler de kan ha en mening om oss utvekslingsstudenter, selv om de ikke egentlig kjenner oss. Det er litt vanskelig forklare, fordi det er ikke snn at jeg, eller noen av de andre er mislikt, de liker oss veldig godt, det er bare at man hrer veldig mye snakk om segselv og det er ganske uvandt. 

Jeg skal bruke denne dagen p f forhndslagd noen innlegg og jobbe litt p neste vlog. Utrolig morsomt f positive tilbakemeldinger p den frste, siden jeg var spass nervs for legge den ut. Om du enda ikke har sett den s trykk her




 

 



.



Frste skoleuka er unnagjort!

// Lokal tid: 6:30 pm //

Det er tirsdag og snart en mned siden jeg forlot Norge(!?)

Tiden har gtt utrolig fort og bloggen har blitt litt glemt denne frste uka. Jeg har vrt helt utslitt noen dager og full av energi andre dager. 

Uka som har gtt var utrolig spennende og og full av opp og nedturer.

Mandag morgen var jeg opp klokka halv  6 og klar til dra til skolen fr klokka hadde ndd 7. P skolen fikk jeg timeplanen for bde "blue" days og "gold" days. Skoleuka er alts delt opp i to ulike timeplaner. 4 ulike fag p blue days og 4 andre fag p gold days. Den frste dagen skulle vi innom alle de 8 fagene, s timene var kortere enn de vanligvis skulle vre. Etter den frste timen var ferdig, ble jeg stoppet av en lreren og ble bedt om g til kontoret fordi skjrtet mitt tydeligvis var for kort. Jeg hadde p forhnd vrt veldig nye med prve finne klr som passet til "desscoden". Jeg hadde da ftt feil beskjed om hvor langt skjrt skulle vre. Hele opplevelsen var ekstremt ubehagelig og jeg hadde mest lyst lse meg inn p doen og grte. P kontoret var de veldig snille, men mlte skjrtet med en linjal og sa at det var altfor kort. Jeg trengte ikke skifte, men fikk beskjeden " never, ever wear that skirt to school again". Jeg gikk til den neste timen min med grten i halsen, fast bestemt p holde masken.  Midt p dagen har vi noe de kaller "Nutrition break" som er en pause p rundt 15 min der de fleste kjper seg snacks. Da fikk jeg vertsmor til komme med et par jeans fordi jeg rett og slett flte meg ekstremt ukomfertabel. Resten av dagen gikk fint og fr vi var ferdig samlet hele skolen seg i gymsalen og bde cheerleaderene og danselaget framfrte en koreografi. Jeg skulle jo egentlig vre med p den dansen, men siden jeg var borte fra treningene nesten hele uka fr skolestart s kunne jeg den ikke godt nok. Det var veldig gy se p og vi fikk virkelig flt p "school sprit". Etter alle timene p skolen var ferdig, var det endlelig tid for lunsj, fr dansetreningen startet. 

Resten av uka bestod av endringer i timeplanen siden jeg nesten ikke fikk noen av de fagene jeg faktisk ville ha, klaging til alle om at jeg var trtt og lange skoletimer. Hver dag etter skolen var det dansetrening i 2 timer, der jeg mtte sitte 80% av tiden, fordi de jobbet p danser som jeg ikke kunne vre med p siden jeg ikke var der da de faktisk lrte dem. Det sitte i lange perioder og vre egentlig helt utslitt er ikke en god kombinasjo,  jeg sovnet flere ganger. 

P torsdag hadde jeg endelig den frste ballett timen min, jeg var utrolig nervs for at lreren trodde jeg var nrmest profesjonell. Heldigvis gikk timen kjempebra og jeg koset meg veldig! Jeg tror det ha privattimer kommer til hjelpe veldig mye p tenikken min og hvordan jeg danser. 

Nr fredag kom var jeg egentlig overrasket over at jeg hadde overlevd uka... Jeg ble invitert med til en senior bonfire, skulle virkelig nske vi gjorde snt i Norge ogs. Det var s hyggelig og jeg ble kjent med flere seniors. Vi lagde s'mores, sang og praten sammen imens vi satt bakp trucks. Rett ut av en amerikansk film egentlig.

 

 

Det s rart tenke p at jeg allerede har vrt borte spass lenge. Det er 1 mned siden jeg stod p flyplassen og sa hade til allesammen. Jeg har enda ikke hatt ordentlig hjemlengsel og hper virkelig at jeg ikke fr det, men samtidlig s savner jeg familien og vennene mine hjemme. Spesielt n som skolen i Norge ogs har startet. N har jeg enda mindre timer ilpet av dagen der bde jeg og de hjemme er vken. Nr jeg kommer hjem fra dansing er klokka  rundt halv 5 her, men nesten alle hjemme ligger og sover fordi der er jo klokka halv 2 p natta. Heldigvis har vi fortsatt helgene der mange er oppe sent. Jeg finner vel en rutine i det og det er ikke akkurat snn at jeg ikke har venner her i amerika heller.

 

P de to siste bildene her kan man kanskje se at concealeren begynner bli litt vel lys? 



Mealprep og siste dag av sommerferien

Lokal tid: 8:45 pm

Da er sommeren offisielt over, imorgen starter jeg p skolen igjen. Jeg gleder meg selvflgelig til se hvordan det er g p amerikansk high school, men samtidig er det litt kjedelig tenke p hvor mye arbeid jeg har foran meg. Skolen starter allerede 7:15 am og varer til 1 pm. Etter det er der rett p dansetrening som varer i 2 timer. 

Dagen idag ble brukt p hjelpe familien med hagearbeid.  Han du noen gang prvd gjre hagearbeid i 40 varmegrader? Vi holdt p i dryt 2 timer og jeg var helt utsvettet og sliten etterp. Vi fikk gjort mye og det ble veldig fint.

Jeg hper jo p f spist ganske sunt her og f trent mest mulig. De frste ukene har jeg jo kost meg med mat og virkelig ftt prvd amerikansk junkfood. N som skolen starter er det p tide komme tilbake p riktig spor og jeg har n lagd lunsj, frokost og snacks til hele uka. 

Noe av dette har jeg laget fr og noe er nytt s jeg gleder meg veldig til f smakt p alt.

Aller sist vil jeg vise fram tingene jeg har kjpt til skolestart. Imorgen skal f prvd ta noen bilder av back to school klrne mine og ta noen bilder av skolen s dere fr sett den ogs.

Mye spennende som skjer framover! Jeg har allerede hatt dansetrening med skolen sitt danselag i 2 uker og den frste ballettimen min er p torsdag. Hper virkelig timen gr bra og at jeg og danselreren kommer overens. 



Vaycay in Cali

N har jeg offisielt vrt hos familien min i 2 uker og jeg blir bare mer og mer spent p det kommende ret.

De siste dagene har vrt tilbringt i LA p ferie. Selv om vi bare var borte i 4 dager, var det veldig morsomt f sett mer av amerika. 

Vi dro p six flags high mountain, som er en fornyelsespark. Selvflgelig tok jeg ikke med kameraet dit eller gopro'en. Veldig dumt siden mange av karusellene var syke og det hadde blitt morsome videoer se p. Vi dro dit p onsdag, men det var veldig mange folk og vi ble stende myye i k. 

Dagen etter var bare en chill dag p stranda, huset vrt l rett ved havet s det var kort vei g. Senere p kvelden kjrte vi til santa monica pier og guess what?  det var stappfullt med folk. Torsdager er den ene dagen i uka der det er gratis konsert der og det er alltid like mye folk som kommer. Selv om det var mye folk var det sykt morsomt faktisk vre der. Vi s p solnedgangen og jeg prvde noe friterte greier som tydeligvis er veldig populrt her og som jeg ikke klarer huske navnet p.

 



Den frste bunnen er ndd

Denne helga har jeg lrt den vanskelige veien at ting ikke stopper opp hjemme selv om du er borte.

Vi har helt siden vi fikk den lille valpen vr i mai, vist at noe ikke var som det skulle vre med henne. Etter flere vertrinrbesk fikk hele valpekullet hennes pvist en arvelig valpesykdom som kunne vre ddelig. Saga ble satt p sterke doser medisiner og hun begynte bli bedre. Vi hadde hpet oppe og Saga oppfrte seg mer og mer som en valp skulle. Etter en uke p medisinene fikk vi hre at en annen valp i kullet var dende, vi passet ekstra godt p at lille Saga fikk medisinene sine til riktig tid og brukte ekstra mye tid med kosing og prve lre henne triks.

 

Morgenen fr jeg skulle dra fra Kristiansund kom mamma inn p rommet og fortalte meg at Saga mest sannsynlig ikke kom til klare seg. Det ene benet hennes begynte svikte og vi var redd for at dette var et tegn p at medisinene begynte g utover benene i kroppen. Jeg var helt fra meg og ble med til veterinren, jeg var forberedt p det verste. Heldigvis var det nok bare at hun hadde skadet foten dagen i forveien og dyrlegen forsikret oss om at dette gikk i riktig retning. Vi flte oss paranoid, men nr flere av valpene i kullet allerede hadde gtt bort tok vi ingen sjanser. 

Jeg tok et siste farvel dagen etterp og flte meg veldig trist med tanken p at nesten gang jeg s den lille valpen min s kom hun til vre en voksen hund. Lite viste jeg at kosen jeg ga henne rett fr vi kjrte til flyplassen var den siste.

 

Forrige fredag etter jeg kom hjem fra dansetrening fikk jeg en melding fra mamma, hun ville snakke med meg. Jeg ringte henne og etter kort tid fikk jeg beskjeden. Saga hadde ddd. Den stakkars kroppen hennes taklet ikke all medisinen som egentlig skulle holde henne i live. I tillegg hadde sykdommen kommet lengre enn det vi trodde og hadde begynt g utover indre organer. Hun gikk fra vre tilsynelatende frisk og rask til kollapse totalt innen noen f timer. Heldigvis gikk det raskt og hun hadde det ikke vondt lenge.

 

f den beskjeden var som f et spark i magen. Jeg er s veldig langt unna og selv om jeg viste at hun var veldig syk hadde jeg virkelig ikke forventet at hun skulle g bort. Jeg l p rommet i flere timer og bare grt. Selv om jeg bare hadde henne i noen mneder hadde jeg knyttet et sterkt bnd med henne. Jeg skulle virkelig gjort hva som helst for komme hjem til en voksen Saga.

 

Akkurat den ettermiddagen var det s sykt vanskelig vre i USA. Alt jeg ville var vre hjem i Kristiansund og f trst fra mamma og pappa. Samtidig viste jeg veldig godt at det ikke hadde gjort noe forskjell om jeg hadde vrt hjemme. At lille Saga har det bedre der hun er n. Heldigvis har jeg ftt meg en familie her som er like stttende og fantastisk som den jeg har hjemme. Jeg skulle ogs p en weekendtur med de nye vennene mine og det hjalp meg veldig. Jeg lrte raskt at selv om det er greit vre trist alene av og til, er det s mye bedre dele sorgen og la andre hjelpe deg p nye tanker. 

Trene triller p nytt n som jeg sitter og skriver om valpen min og ser igjennom bildene jeg har av henne, men etter jeg er ferdig med skrive dette skal jeg ut til familien min. Jeg skal ikke la vanskelige ting delegge for hvordan jeg har det her. Jeg skal vre her et helt r og p den tiden kommer det til skje masse hjemme, men jeg har valgt vre i USA og da skal ikke tankene mine vre tilbake i Norge. Jeg har bare et r her og da skal jeg gjre alt jeg kan for gjre det til det beste ret jeg har hatt. 



Welcome days

lokal tid: 8.20 am

Jeg lagde denne bloggen her for vise alle sidene av utveksling, ikke bare de fine bildene og de lyse dagene. Derfor kommer jeg til vre helt rlig om hvordan jeg opplevde welcome days. Husk at dette er min opplevelse, det kan hende at andre flte det annerledes. 

Vi mistet p en mte den frste dagen av welcome days siden flyet vrt ble innstilt og vi kom ikke fram til New york fr 11 p kvelden. P flyplassen ventet det staff fra ef og andre utvekslingsstudenter. Vi ble tatt med til en buss som skulle kjre oss til campus rundt 1 time utenfor New York city. Vi ankom campus og bke registret, fikk romnkkel og identifikasjon som vi mtte ha p oss hele tiden. Deretter ble vi tatt bort til rommene. Jeg hadde rom i et bygg som var en liten gtur bort fra hovedbygningen. Jeg bodde p rom med to andre jenter, begge var norske. Bygget vi bodde i var helt nytt og vi var de frste som skulle sove der. Derfor ble jeg veldig overrasket nr jeg skulle legge meg i senga og den knirket noe ekstremt. Da mener jeg s mye at senga knirket om jeg pustet for hardt. Og det var ikke bare min seng. Alle sengene i hele bygget var like ille.

 

Neste morgen var det tid for frokost 8.30 am. Vi gikk bortover til hovedbygget og til kantinen. Det var da vi inns at etter bare ha vrt p amerikansk jord en dag, ville hele gjengen ha grovt brd med brunost p. Alt var lyst og hadde p en eller anne mte sukker i seg. 

Etter frokost mtte vi i en hall og ble delt inn i grupper. Hele dag 2 gikk ut p bli kjent med gruppa og gruppelederne og f et lite lynkurs i amerikansk kultur. Fra vi sto opp til vi skulle legge oss fikk vi ikke lov til g til rommene uten ha med en av gruppelederne. Det er egentlig forklaringen p hvorfor det ikke ble noe blogging de frste dagene. N jeg endelig kom tilbake p rommet var jeg kjempesliten og klar for legge meg. 

Bde lunsj og middag hadde ganske kjedelig og trr mat, men nr man skal lage mat til over 500 folk er det forstelig at ikke maten har veldig hy standard. Jeg holdt meg mest til mye salat. Det gjorde at flesteparten jeg satt med spurte meg om jeg var vegeterianer. Fun times. 

P kvelden til dag 2 skulle det vre et "party". Dette minnet meg mest om dansene du hadde i 5 klasse. Vi kunne enten vre p partyet, sitte i gangen rett utenfor dra til festen eller g tilbake til rommene og sove. Om man skulle tilbake kunne man ikke g alene, det mtte vre en leder med. Vi var en gruppe p 4 som bestemte oss for dra tilbake til rommene og bare chille der. Vi ble fulgt over til bygningen av to ledere. Der gikk vi opp p rommet til de to guttene vi var med. Vi satt der og spiste godteri og snakket. Etter 5 minutter hrte vi hye bank p dra og han ene gikk for pne. Vi fikk beskjed om get out. De var veldig irriterte p oss og guttene ble truet med miste fritiden sin i New York city. Vi trodde helt rlig at det ikke var noe problem at vi satt der siden det uansett kom til vre "bed checks" 30 min senere.

Den siste hele dagen vr var fredag og da brukte vi frste halvdelen til f flyinformasjonen og bli sjekket inn. Vi satt p et klasserom som var ett minutt ging fra rommene vre. Hun jeg satt atmed ble veldig drlig og spurte om det var mulig f g p rommet for hente paracet. Lederen spurte om hun kunne vente 1 time og hun sa nei. Lederen ringte da en annen leder som var langt mer enn 1 minutt unna. Den lederen skulle komme med medisin. Det gikk ihvertfall 15 min fr lederen kom og jeg ble med opp til inngangen for ta imot siden hun var ganske drlig. Jeg fikk da beskjed om hente jenta som faktisk var drlig og nr hun kom forklarte hun at det var stoffer i noen typer hodepinetabeletter hunvar ddelig allergisk mot. Lederen turte derfor ikke gi henne det hun hadde tatt med og fulgte henne heller til rommet sitt for hente paracet.

 

Turen ti New York var frste gangen vi fikk fritid og det var ganske bra. Vi kjrte innover i typiske gule skolebusser og gikk rundt til de mest populre turistattraksjonene. 

Alt i alt s synes jeg welcome days var fine pga folkene jeg mtte der, jeg har ftt meg venner for resten av livet og jeg har opplevd veldig mye p s korte dager. 

 

 



Frste dagen hos familien

lokal tid:7.15

Jeg kan ikke beskrive hvor lettet og glad jeg er etter den frste dagen her! Familien er s velkommende og snill, kunne virkelig ikke bedt om noe bedre. 


Etter de hadde mtt meg p flyplassen med fint skilt, dro vi rett p costco for handle. Jeg virkelig aldri vrt p en butikk som ligner p costco. Den er en mat- og egentlig altmulig-butikk for medlemmer. Den beste mten beskrive den p er om du tar lageret du drar til Ikea og bytter ut mblene med mat. Alt blir kjpt i "bulk". Etter den opplevelsen dro vi p tre forskjellige butikker for f fikset et amerikansk abnnoment til telefonen min. Den viste seg vre alt annet enn lett. Vi endte opp p en butikk for verizon, som er den operatren vi valgte. Etter en time med strev for f aktivert simkortet, fikk vi det endelig til og kunne kjre fra Las Vegas til Moapa Valley. 

Huset deres er kjempefint, men fortsatt "a work in progress" siden de kjpte det for bare 4 r siden. Jeg har ftt valget mellom bo i kjelleren med eget bad og et stueomrde, eller oppe med eget bad. Jeg vet ikke helt hva jeg skal velge enda, n ligger jeg oppe siden kjelleren m gjres om litt fr jeg eventuelt kan flytte ned der. Vi har koset oss i hele dagen ogutover kvelden dro jeg, Dominic, Ashlyn og Kamden p en tur i offroadbilen deres. Det var sykt morsomt og jeg fikk tatt noe veldig fine bilder fra turen. 

Idag skal vi i kirka og jeg skal mte en jente fra danselaget som jeg har snakket litt med fra fr av. P kvelden kommer IEC'en min og henter meg. Da skal jeg og de andre utvekslingsstudentene p skolen for velge fag. 



Bye bye New York, hello Las Vegas!

lokal tid: 2.55 am

Akkurat n sitter jeg i en gymsal veldig trtt og lite klar for en lang flytur. Dagene i New York har vrt fine,men veldig fulle og med lite tid til slappe av annet enn nr man skulle sove. Derfor har det vrt lite tid til oppdatere dere der hjemme. Jeg har lyst f til et innlegg om hvordan welcome days var og hvordan reisen til New York var. Akkurat n ville jeg bare skrive et krot inlegg fr jeg setter meg p flyet til Las Vegas. 

Vi hadde meetup tid i gymsalen kl 2.20 am. I gr brukte vi dagen i New York City og jeg var veldig sliten etter all gingen. Jeg fikk 2 timer svn fr det var opp igjen, pakke ferdig og g til gymsalen. Her sitter jeg fortsatt. Bussen inn til flyplassen tar 1 time og flyet mitt gr 6.20 am, s jeg har fortsatt ganske god tid. 

Jeg har mtt s mange fine folk her og har ftt meg venner for resten av livet. Det blir veldig godt komme seg til siste destinasjon n og virkelig starte ret mitt!



Den siste dagen i Kristiansund

Dagen jeg har sett fram til i to r har endelig kommet. Idag reiser jeg fra Kristiansund og begynner eventyret mitt. Treige meg startet selvflgelig ikke med pakkingen fr idag og har derfor vrt passe stresset. N tror jeg at jeg har mesteparten under kontroll og kan begynne slappe av litt. Jeg m fortsatt en tur til byen for kjpe det siste av gaver og ting jeg trenger til reisen. 

Grsdagen var s koselig. Jeg hadde avslutningsfest med slekten min. Det er s utrolig fint vite at jeg har s mange som bryr seg om meg og gleder seg p mine vegne. Jeg er utrolig takknemlig for folkene rundt meg og det kommer til bli rart vre et r uten de.



Jeg gleder meg til dra, men samtidig klarer jeg ikke innse at jeg faktisk skal reise, vet ikke om jeg innser hva jeg har meldt meg p fr jeg lander p flyplassen i Las Vegas. Jeg kjenner ikke egentlig at jeg gruer meg og har heller ikke s mye sommerfugler i magen. Fler meg egentlig litt for rolig. N m jeg pakke ferdig og begynne redigere vloggen for de siste dagene her hjemme. 



Blir det dans i USA?

Jeg har siden jeg var 7 r vrt aktiv med dansing. Det er noe jeg synes er veldig gy og utfordrende. Derfor har en av de strste sprsmlene i sknadsprosessen vrt om jeg kom til f mulighet til danse. Det er jo ikke alle smbyer som har dansesenter og ihvertfall ikke ballett. 

I mars vknet jeg til en melding fra IEC'en min( velkomstfamilien) med sprsml om jeg ville bli med p tryouts til danselaget p skolen min. P dette tidspunktet viste jeg ikke hvor i Las Vegas jeg skulle bo eller hvilken skole jeg skulle g p. Jeg sa selvflgelig ja og fikk tilsendt en noks blurry video av dansen jeg skulle lre meg. Det som ble den strste utfordringen var lre seg dansen ilpet av samme dag, fordi tryouts var dagen etterp og da mtte videoen vre inn litt tidlig. Jeg ble selvflgelig veldig stresset, siden dette var en dans p rundt 3 minutter og jeg mtte lre den bra nok til sende den inn. Med hjelp av fantastiske danselrere og stttende dansevenner fikk jeg lrt meg dansen og sendt den inn.

Noen dager senere fikk jeg en video p messenger fra ei jente som ogs skal g p laget. Hun sa at jeg hadde kommet inn p laget og at hele laget gledet seg til mte meg! Jeg ble s glad og lettet. Men danselaget gjorde for det meste danser i hiphop og jazz-stil. Jeg ville jo ogs danse ballett.  Heldigvis viste det seg at en danselrer som het Anji ville gi med privattimer i klassisk ballett. 

Det blir alts ganske mye dansing imens jeg er i USA. S vidt jeg vet blir det rundt 3 ballettimer i uka og dansetreninger med skolen nesten hver dag. Jeg tror dette blir en veldig fin mte bli kjent med folkene der. Jeg har allerede litt kontakt med noen av jentene p danselaget, noe som kommer til gjre de frste dagene p skolen litt enklere. 

Her hjemme danser jeg jo ogs veldig mye og jeg har en helt fantastisk jentegjeng som jeg m dra fra. De har vrt en veldig stor del av hverdagen min her hjemme de siste rene og jeg har sett de mer eller mindre hver dag. Jeg kommer til savne alle dansetreningene med jentene mine! 

Processed with VSCO with a5 preset
Going to miss you all so much!



Exciting news!!

1 uke og 4 dager til avreise og flybillettene har endelig kommet!



Jeg ble smlig spent nr jeg s at flybillettene endelig l klare p myef-siden. Dette var virkelig en slags wakeup call og jeg begynner innse at jeg faktisk reiser. N str bare pakking og avslutningsfest igjen, s er det bare sette seg p flyet til USA. Det er sikkert noen som er interessert i reiseruten, derfor tenkte jeg skrive den ned her, like mye for deres skyld som min egen. 

Reisen min starter allerede 25 juli, en dag tidligere enn det jeg trodde. Da reiser jeg fra Kristiansund med flyet som gr 20:40. S blir det en overnatting i Oslo fr jeg mter opp p flyplassen rundt 9, der mtes alle de norske studentene samt folk som jobber for EF. Flyet gr 11:30 og mellomlander frst i Mnchen, der mter vi enda flere studenter fra ulike steder i verden og sammen tar vi flyet til New York City. Turen tar rundt 8 timer. Nr vi endelig lander i New York er klokken 18:40 lokal tid og 11:40 norsk tid. 

Som jeg har sagt tidligere skal vi jo vre 4 dager i New York p Welcome days, p den fjerde dagen reiser alle videre til vertsfamiliene sine. Jeg reiser allerede 6.20 lokal tid, og kommer fram i Las Vegas 8:50 lokal tid, alts en flytur p 5 1/2 time. Nr jeg kommer fram er jeg nok ekstremt jetlagged siden jeg frst reiser til 6 timers tidsforskjell s til 9 timer. 

Alt dette med tidsforskjeller og det at flytidene er satt i lokal tid er veldig forvirrende, men jeg tror at jeg har funnet ut av det n!

Jeg begynner virkelig nrme meg avreise n og nyter den siste uka her i Norge. Jeg prver vre mest mulig med venner og familie, men m jo ogs jobbe. Jeg vet at dagene mot avreise kommer til fly avgrde og begynner f skikkelige sommerfugler i magen!


 

 



18 dager igjen


Idag viser nedtellingen 18 dager...

Det er et tall jeg bare har drmt om f se. Utvekslingen har fltes s langt unna og det gjr den egentlig fortsatt, selv om det bare er i overkant av 2 uker igjen.

Jeg klarer egentlig ikke innse at jeg faktisk drar, det fles mer som en drm, noe som egentlig ikke kommer til skje. Jeg glemmer p en mte at jeg faktisk skal bo i USA nesten et helt r. Frste gangen jeg dro til USA var i fjor og n skal jeg plutselig leve der. Tiden har gtt ekstremt raskt, men ogs utrolig sakte. Jeg vet at tiden kommer til fly nr jeg kommer dit, fr jeg vet ordet av det er jeg pvei tilbake til Norge.

Processed with VSCO with a4 preset
En av de tingene som kommer til vre vanskeligst for meg nr jeg kommer til USA er det ikke kunne jobbe. jeg er en ekstremt travel jente. Jeg har to jobber og lager cupcakes p bestillinger igjennom bedriften min Ingvild's Cupcakes. Noe jeg har gjort siden jeg var 12 r. I tillegg til alt dette har jeg hatt dansetimer nesten hver dag de siste rene. Jeg husker ikke sist gang jeg har hatt helt fri en hel helg ilpet av skoleret. Jeg er ogs vandt til komme meg rundt som jeg vil siden jeg kjrer scooter. Derfor blir det utrolig rart bli sittende hjemme uten noe spesielt gjre og kjenne p det kjede seg igjen. Selvflgelig kommer jeg jo til vre s mye som mulig med venner og familien, men det kommer garantert til komme tider der venner er p jobb eller ikke har mulighet til mte meg. Derfor prver jeg forberede meg s godt jeg kan til et roligere liv, med mindre som skjer i hverdagen. Snn som det ser ut til n, har jeg heller ikke muligheten til kjre opp til bil imens jeg er der, siden lovene i Nevada er ganske strenge nr det gjelder utvekslingsstudenter og oppkjring. 

Dansejentene mine! 

 



Den beste gaven jeg kunne ftt

En av de mest spennende delene av utveksling er jo s klart f vite vertsfamilien. Det er de som legger grunnlaget for hvordan ret ditt kommer til  bli. 

Jeg tenkte dele historien om hvordan jeg fikk vite min vertsfamilie og litt om hvem de er.

Siden jeg fikk plass i programmet hele 2 r fr jeg skulle dra, forventet jeg egentlig at jeg kom til f vertsfamilie noks tidlig ogs(spoiler: det skjedde ikke). Vi fikk beskjed om at de mest sannsynlig ikke kom til lete etter familier til oss fr etter de hadde sendt Class of '17 avgrde. Dermed mtte jeg vente et helt r fr jeg kunne begynne forvente f en familie eller en plassering. Likevel tok jeg statsvalg lenge fr de skulle begynne letingen. Jeg valgte selvflgelig California p frste, Florida p andre og Nevada p tredje. Det viste seg senere at det ikke var frste, andre og tredjeplass og at alle valgene hadde lik verdi. 

Endelig kom hsten 2016 og jeg var s spent og ventet utlmodig p en email eller telefon fra EF. Mnedene gikk sakte framover og jeg ble mer og mer utlmodig. Jeg mtte vente helt til desember fr jeg fikk noen nyheter. Jeg skulle hente mobilen min fra mobilskapet p skolen og der kom det opp en melding fra mamma:"EF har funnet familie til deg!" Jeg var s glad og spent. En email hadde kommet inn, der mtte jeg godkjenne familien siden det var en "double placement" alts jeg skulle bo med en annen utvekslingsstudent. Navnene til mine vertsforeldre stod der, men verst stod det "Welcome family". Jeg skjnte ikke helt hva det betydde, jeg begynte heller lete p Facebook for finne ut hvem disse menneskene var og hvor jeg skulle bo. Det samme gjorde flere i klassen. Plutselig utbryter en " Du skal bo i Las Vegas, Ingvild!". Jeg klarte svidt holde mobilen min, siden hendene mine skalv spass. Fram til n hadde jeg forventet komme til California siden det var p frsteplassen min, men tankene om livet i Cali forsvant raskt og jeg var i ekstase. Plutselig fltes alt s ekte og jeg begynte innse at jeg faktisk skulle dra. 

Det viste seg at en "Welcome family" ikke var en permanent familie, men at moren i denne familien jobbet for EF og hadde sett p min sknad, tenkt at jeg ville vre en veldig fin fit for deres omrde og "reservert" meg. Det var da hennes oppgave finne en permanent familie og skoleplass til meg. 

Dermed startet ventetiden nok en gang. I de kalde vintermnedene drmte jeg meg bort til et r i varmen og ville egentlig bare dra med en gang. 

Mnedene gikk videre, jeg ventet helt til 8. Mars fr jeg fikk vite noe mer. Da fikk jeg vite skolen min siden jeg fikk sprsml om vre med p tryouts til skolens danselag, det er en historie jeg skal fortelle om senere. Det viste seg da at jeg skulle bo 1 time utenfor Las Vegas og g p en skole som het Moapa Valley high school. Ingenting av dette var offisielt siden papirarbeidet ikke var ferdig. Det var fortsatt ikke noe nytt om familie..

S kom 25. mai 2017, bursdagen min. Jeg satt i bilen pvei for feire bursdagen med vennene mine. P mobilen s jeg at det hadde kommet en melding fra velkomstmoren min.. "I cant say anything offical, but since its your birthday, here is a little photo for you to enjoy" Jeg s bildet og de var perfekte. Jeg kunne ikke spurt om en bedre match. Den lange ventetiden var mer enn verdt det. 

Jeg kom til en familie p fire. Vertsforeldrene mine heter April og Dominic, de er 31 og 32 r gamle. April jobber som sykepleier for barn som er fdt for tidlig og Dominic jobber som politi. Begge jobber i Las Vegas. Jeg har ftt to smssken, Ashlyn p 11 r og Kamden p 8 r. Jeg er jo minst i familien her hjemme s det blir veldig morsomt f mindre ssken. 

Selv om jeg var utlmodig og ville vite vertsfamilien og plasseringen min s fort som mulig, s skjnner jeg hvorfor jeg mtte vente lenge. EF jobber hardt og grundig for finne den plasseringen og familien som passer best for akkurat deg. Nr en familie velger deg, gr de igjennom mye papirarbeid akkurat snn som du som utvekslingsstudent gjr. I tillegg skal det gjennomfres intervju og hjemmebesk til den potensielle familien og alt dette tar tid i tillegg tar det ofte tid for den potensielle vertsfamilien bestemme seg sikkert for om de vil ta p seg et s stort ansvar. Jeg synes det er veldig betryggende vite at EF er grundige i denne prosessen siden dette er det som er viktigst for hvordan utvekslingsret blir. 



Drmmen begynner nrme seg

Idag er det under tre uker til jeg sitter p flyet.

For tiden venter jeg p mailen med flybillettene og informasjonen om reiseruten. Siden skolen min starter allerede 14. August reiser jeg 26. juli. Da blir det frst 4 dager i New York p Welcome days, s gr flyturen videre til Las Vegas. Der mter jeg endelig vertsfamilien min.

Jeg har ftt vite at vertsfamilien min tar meg med rett p deres rlige familietur til California. Jeg gleder meg s mye til det! Det kommer til bli en veldig fin mte bli kjent med de. 

Jeg ligger med s mange tanker om hva som m gjres fr jeg drar, planleggingen av avskjedsfesten og ikke minst pakkingen. Hva tar man med seg nr man skal vre borte et helt r? Jeg fr bare lov til ta med en koffert i tillegg til en EF-bag vi fikk p avreisemtet og et "personal item" som i mitt tilfelle skal vre en veske. Jeg har null ide p hva jeg skal pakke og hvordan jeg skal f plass til alt og samtidig holde meg under 25 kg. 

Det er s mye jeg vil rekke fr jeg drar og s mange jeg vil mte. Jeg jobber 2 jobber opp alt dette, s det er ikke ofte jeg bare er hjemme uten noe gjre. Lsningen p alt dette for meg har blitt skrive lister over alt jeg vil ha gjort og alt som m kjpes inn fr jeg drar. Tror jeg allerede har skrevet 3 forskjellige lister. Jeg er livredd for st p Gardemoen og plutselig komme p at jeg glemte gjre eller ta med ett eller annet. 

 

Med at avreisedatoen nrmer seg, betyr det ogs at jeg kommer nrmere dagene jeg m si hade til alle. Jeg gruer meg snn til vre borte fra mamma og pappa et r. bort fra all tryggheten de gir meg. Jeg er s uendelig glade i de og det vre en halv jordklode fra hverandre kommer til bli veldig rart. 



 



Hvorfor drar jeg?







dra p utveksling er ikke bare bare. Man m igjennom intervjuer og masse papirarbeid fr man er klar til dra, for ikke snakke om at det er dyrt dra.

I dette innlegget vil jeg snakke om hva som gjorde at jeg bestemte meg for dra og litt om prosessen dit. 

 

Det hele startet fr jeg dro p ferie sommeren 2015. Jeg skulle hjelpe et vennepar av mamma med flytte inn og der var det ei jente som nettopp hadde kommet hjem fra utveksling, hun hadde vrt i Boston om jeg ikke husker feil. Hun begynte  fortelle om opplevelsen sin og jeg ble mer og mer sikkert om at dette var noe for meg. 

Jeg dro p ferie og brukte mye av tiden min p se igjennom blogger og lese om utveksling. Jeg kom over flere blogger som hadde blogget jevn hele ret og fortalt om bde oppturer og nedturer. Etter mye research var jeg sikker, jeg ville dra.

Dagen jeg kom hjem sendte jeg inn den frste sknaden, noe som bare bestod av skrive inn basic informasjon og vente p en telefon. Telefonen kom og jeg bel satt opp p Skypeintervju med beskjed om fylle ut "all about me" fr intervjuet. Tuller ikke nr jeg sier jeg satt minst en time og skrev p den siden. Her var det sprsml om alt fra hva en vanlig uke s ut for meg til om jeg hadde blitt lagt inn p sykehus fr. Veldig grundige sprsml som alle skulle svares p engelsk. Jeg var veldig nye og brukte flere dager p g igjennom den fr jeg leverte.

Dagen jeg fikk vite at jeg skulle dra var helt fantastisk, men jeg klarte ikke helt innse at jeg faktisk skulle dra. Det var jo fortsatt 2 r til.

Jeg startet nedtellingen min p rundt 650 dager, idag str tallet p 22 dager... 

Tiden har gtt s sykt raskt og jeg klarer fortsatt ikke tro p at jeg faktisk skal dra fra alt jeg kjenner til og starte helt p nytt. Jeg har gtt igjennom dager der jeg bare kunne ha pakket kofferten og dratt p dagen og andre dager der jeg ikke skjnner hvorfor jeg bestemte meg for gjre dette. 

Jeg vet det kommer til bli tft til tider og jeg aner ikke hvordan jeg kommer til reagere p bo hos fremmede.

En ting jeg vet, er at jeg er klar for nye opplevelser, jeg vet at om jeg ikke drar, kommer jeg til angre resten av livet. For et r p utveksling er ikke bare et r i livet, det er et liv i et r. Jeg kommer til f nye venner som varer livet ut, jeg kommer til oppleve en helt ny kultur og ikke minst oppleve ekte high school spirit. 

Akkurat n gleder jeg meg veldig til dra, men om du spr meg kvelden fr jeg skal g ombord p flyet, vet jeg ikke hva jeg kommer til si.

Processed with VSCO with a6 preset

De tre bkene man fr av EF etterhvert som reisen nrmer seg

Processed with VSCO with a5 preset

April 2016, dagen jeg fikk Class of '18 T-skjorten

Hsten 2015, jeg var s spent p komme meg under 600 dager

 



Velkommen

Mitt navn er Ingvild, jeg er 17 r og bor i Kristiansund.

26, juli reiser jeg til USA p utveksling med organisasjonen EF. Jeg skal bo en time utenfor Las Vegas i en forstad som heter Moapa Valley. Jeg har tenkt skrive et mer utfyllende innlegg om plassen jeg skal bo, vertsfamilien min osv. 

 

Jeg bestemte meg for lage blogg, snn at jeg har noe se tilbake p noen r fram i tid, men ogs snn at venner og familie kan flge med p hva jeg opplever i lpet av ret. 

 

Hper at du vil flge reisen min!

 

 



Design laget av Julie Viktoria
hits